Der det er hjerterom.

Himmelen lager mange figurer.
Det er ikke vanskelig å se hva dette er. Nydelige farger er det også.

Mitt motto har alltid vært:

"DER DET ER HJERTEROM ER DET HUSROM"

Det har preget mitt liv så mye at en venninne av meg sydde dette:

Det setter jeg veldig pris på.

Har alltid tenkt på at ingen skal sitte alene på store dager.
Som julaften og 17 mai.

At noen lar familiemedlemmer sitte alene på disse dagene synes jeg er simpelt.
For en stund siden fikk jeg høre at datteren lot moren sitte alene på julaften,
"for det var ikke hennes jul!" Hvor er samvittigheten?
Det er alltid plass til en til. Hvis de ikke har nok stoler, så lån av naboen.
Det er vel tanken som teller.

Men mitt motto har kanskje "gått av moten?"
Hvis det er tilfelle synes jeg det er en trist utvikling.

Ha en fin dag!